Let the road be created while you walk

 



Jeg kjenner at jeg merker presset om å komme seg ut her i verden. Forlate redet å finne sin egen vei. Hadde jeg vært rik av penger skulle jeg reist jorda rundt, og deltatt på mer frivillig arbeid for både dyr og barn. Dessverre er ikke det et alternativ enda, og situasjonen blir ikke akkurat lettere av å bo i en liten by hvor alle desperate tenåringer kjemper om de samme arbeidsplassene. Ingenting er gratis, og man trenger penger for å starte et sted. Hva skal det bli av deg? Er det eneste spørsmålet som fanger tankene mine fortiden. Det skal ikke være lett å velge mellom et hav av studie muligheter nå til dags, spesielt når det eneste man interesserer seg for kun er til nytte for hobbyen sin skyld. Jeg vil ha en høyere utdanning, en karriere innenfor noe, men hva? Jeg antar at man bare får ta et steg om gangen og la veien bli til mens man går. 

My first tattoo




For et par dager siden tok jeg min første tattovering. Ikke noe big deal egentlig, men til tross for dens lille størrelse, har den faktisk ganske stor betydning.
Det er en myte om at fingeren som er tattovert er den eneste fingeren som har ei blodåre knyttet direkte til hjertet.
Uansett så står tattoveringen for alle jeg er glad i, samtidig som det er en påminnelse på at jeg også må huske å være glad i meg selv. Jeg er utrolig fornøyd med den. 

Graduating school



Endelig kan jeg si meg ferdig med 13 års skolegang, og det føles ubeskrivelig godt. Nå kan jeg gjøre akkurat det jeg ønsker, hva nå enn det er. Jeg skal i hvert fall ut å reise masse før jeg setter meg på skolebenken igjen, det kan jeg trygt si.